Då Gud heldt fest i Fjaler – Det kjende diktet til Jakob Sande rører ved hjarta til mang ein Fjalerbu.

Viser arkivet for stikkord eiriksson

Reisebrev frå Tyrkia, del 4

Denmne gongen dreg vi til Istanbul, eller Bysants som den het i romertiden, Miklargard var namnet når vikingene herja, og før den fekk namnet Istanbul som tyder “til byen”, var den også kjent som Konstantinopel.
Istanbul er verdas femte største by når det gjeld antal menneske som lever i bykjernen, med omlag 12,8 millioner innbyggare. Byen ligger ved Bosporus-stredet og strekker seg både inn i Europa og inn i Asia, og er den eneste metropolen i verda som ligger på to kontinent. Bosporus-stredet går fra Marmara-havet og inn til Svartehavet.

Det Gylne Horn

Les meir…

Reisebrev frå Tyrkia, del 3

Hei igjen. Her kjem litt meir om reisene i Tyrkia. Denne gongen tek vi turen til Ankara. Ankara er hovudstaden i Tyrkia og ligg omlag 850 m.o.h. Ankara har hatt mange varianter av namnet sitt gjennom tida, blant annet kallte grekerne byen Ankyra (gresk for anker) under den bysantinske perioden. På 1000-tallet var byen kjent i Europa under namnet Angora.Først i 1930 fikk byen offisielt namnet Ankara.

Byen har alltid vært et viktig handels- og industrisenter. Ankara er vært kjent for sin langhårete angora-geiter som vi får mohair-ullen fra, og sine kvite kaninar som gav dei den kjente angora-ullen. Området som Ankara ligger i hetet Anatolia og er også kjent som et veldig fruktbart område, blant annet pærer, honning og druer finner du mykje av her.

Masse frukt er å få kjøpt i butikken og prisene er billige.

Eg måtte til Ankara for å få “Residency visa”, dvs arbeids- og opphaldstilatelse. Om kvelden når eg kom så kjørte vi forbi ein stor moske på veg frå flyplassen til hotellet, og sjølsagt måtte eg ta bilde av den. Så det første eg gjorde når eg var innlosjert på hotellet og hadde ete middag, var å gå på leiting etter dette svære byggverket.

Kotacepe moskeen er den største moskeen i Ankara og ble bygget mellom 1967 til 1987. Planene var påbegynt allerede i 1940, men pga mange uenigheter ble det stadig vekk endringer. Blant annet så ble den opprinnelige tegningen påstått å være for modernistisk i formen, så en ny arkitekt konkurranse ble holdt i 1967 og moskeen fikk sin noverande form.

Arkitekten av den opprinnelige tegningen, Vedat Dalokay, vann seinere også ein annan arkitekt konkurranse og fekk oppført en modifisert utgåve av dei opprinnelege planane i Islambad, Pakistan. Denne moskeen, Shah Fajsal Masjid, kan romme omlag 100.000 menneske og er ein av verdas største.

Etter å ha vore på hovudpolitistasjon dagen etter og ordna med opphaldstillatelsen, så tok eg ein tur innom AnkaMall. Eit gigantisk kjøpesenter som ligg like ved politistasjonen. Der finn ein all verdas motebutikkar og alt ein kan få lyst på. Utvalet i Tyrkia er veldig bra og prisane er betrakteleg lågare enn heime. Merkekle er forholdsvis dyrt etter tyrkisk målestokk, men ein kan også finne kopier av kjente merker som er billeg til sals.
På ElectroWorld hadde dei denne svære bilspel-simulatoren tilsals, pris omlag 100.000 norske kroner.

Dette hadde vore noko å ha på nattope på Dale Senter til hausten!

Resten av dagen brukte eg til å vandre rundt for å sjå på folkelivet, før eg skulle fly vidare til Samsun for så å dra ut på riggen neste dag.

Ei tyrkisk jente matar fuglane ved Kotacepe Camii

Dei karakteriske gule drosjene i Ankara

Der var mykje fuglar her

Frå flyplassen i Ankara

Neste gong tek vi turen til Istanbul med besøk bl.a. i den blå moske, Golgata-brua og andre kjende plassar

På jobb i Svartehavet for å finne olje

Her kjem eit lite reisebrev frå jobben her i Svartehavet. Vi er her nede og borer etter olje med boreriggen Leiv Eiriksson.

Leiv Eiriksson ble bygget i 2001 og den er verdens nest største borerigg. Den kan bore på havdyp ned til 2500 meter og det er derfor den er blitt flyttet frå Norskehavet og ned hit. Her som vi ligger nå for å bore første brønnen er det nesten 2200 meter frå havflaten og ned til sjøbunnen.
Den første brønnen vi holder på med er et samarbeidsprosjekt mellom det brasilianske oljeseskapet Petrobras og TPAO (Den tyrkiske republikk sitt oljeseskap), neste brønn skal tyrkerne være ansvarlig for aleine.
Før riggen dro ned hit måtte øverste del av boretårnet fjernes for at riggen skulle kunne gå under broene i Bosporus-stredet. Arbeidet med å demontere boretårnet ble gjort i Ølen og i slutten av november 2009 begynte seilingen ned hit. I nyttårshelgen gikk den inn i svartehavet og ankret opp i Sinop-bukta kor arbeidet med å montere boretårnet samt anna utrustning ble gjort.

Her reiste vi for første gang i midten av januar for å vere med på innstallering og testing av utstyr før vi skulle ut i havet med riggen. Den største utfordringen vår her nede var forventet å vere tilgang på reservedeler og derfor måtte vi sørge for at alt utstyr var tipp-topp og at vi hadde med oss mest mulig nødvendige reservedeler før vi dro ut. Dersom vi skulle trenge deler underveis kunne vi pårekne opptil 6 ukers leveringstid på grunn av at alt som skal brukes må importeres til Tyrkia og tollklarering og slike ting tar forholdsvis lang tid her nede.

Sinop er forøvrig en by som har en lang historie tilbake i tid. Den eldste kjente bosettingen her skriver seg tilbake til det 3.århundre før kristus tid, då Hittiene brukte byen som en viktig havneby. I seinere tid er Sinop og Sinopbukta kjent for å vere den plassen kor historiens siste store sjøslag fant sted. I november 1853, på begynnelsen av Krim-krigen ble det utkjempet det slaget som seinere er kjent som slaget om Sinop. Den russiske flåten beseiret her en Ottomansk fregatt skvadron, og følgende av dette var at Storbrittania og Frankrike no erklærte krig mot Russland.

Sinop er også kjent for sitt fengsel som lå innenfor festningsmurene som gikk rundt hele byen og beskyttet innbyggerne mot angripere. Dette fortet ble bygget alleie i det sjuende århundre før kristus, og på 1800-talet ble det bygget et fengsel innenfor murene. Murene til fortet er 18 meter høge og 3 meter tjukke, og der er 11 vakttårn som er 22 meter høge. Siden fengelset var plassert innenfor muren ble det reknet som det mest sikre i Tyrkia og alle de værste morderene og voldsmennene ble sendt hit. Då Sinop ligger i den asiatiske delen av Tyrkia og langt vekke frå Istanbul, så ble fengselet også brukte til politiske fangar. Så mange politikere, intellektuelle og forfattare har vore fengsla her.

Her ser vi fangegrotten kor dei værste forbrytarane var haldne innesperra.

I 1997 ble fangane overført til eit nytt og meir moderne fengsel, og det gamle fortet og fengselet er no ein kultur attraksjon.

Dette var min første tur til Tyrkia og eg blei positivt overraska, spesielt over all den gode maten.
Eg avsluttar dette første reisebrevet med nokon bilete frå Tyrkia og området rundt Sinop.
I neste brev vil eg fortelle om når riggen kom på plass i havet og vi begynte med helikopter-reiser frå Samsun.

Fiskehandlere var der mange av i Sinop

Grilla kjøt, men skikkeleg kebab kunne vi ikkje få i januar for det var utenfor sesongen for lam. Tyrkerne bruker kun ferskt kjøt.

Til dessert var der mykje fristande, men det var veldig søtt mesteparten.

Ein søndag morgon vakna vi til snø på bakken, det var visst ganske vanleg her på denne årstiden.

Snø ombord i riggen

Statuer av Ataturk finner vi overalt i Tyrkia.

Her kan du lese ein artikkel på engelsk i frå ein tyrkisk avis om når riggen passerte gjennom Bosporus-stredet.
Leiv Eiriksson passerer gjennom Bosporus-Stredet